Dyrebare og ganske intense dager…

— Du vet, når du skal selge inn en løsning for en kunde, så er det en ting som er det aller, aller viktigste. Ikke funksjonalitet, ikke pris, ikke smooth implementering eller tidsfrister eller alt det der.

Sa Gubben, der vi lå i senga sammen med våre to yngste barn, for å «kose». Småbarn- i hvert fall våre småbarn- er veldig glade i å «kose i senga», og etterspør dette titt og ofte. Problemet er bare at de har en litt annen definisjon av å kose seg enn hva vi har, men det har vi blitt vant til. Jeg foretar en kjapp brytemanøver mot Bison og fjerner foten til Turbo fra øret mitt, mens Gubben henter opp dyna som har havnet på gulvet som følge av all hopping og basing.

— Nei du, datasystemer har jeg ikke mye greie på, annet enn at det er en fordel at de virker. Og gjerne ser ut som de alltid har gjort.

— Det aller viktigste du gjør for å ikke skuffe en kunde, er å sette forventningene riktig.

— Au, Bison, ikke hopp på magen min, det gjør vondt! Sette forventninger?

— Ja. Hvis du leverer et topp produkt med superfunksjonalitet til en god pris og med god support, vil kunden likevel bli skuffet hvis han forventer det uoppnåelige. Motsatt vil en kunde som får det han forventer, være fornøyd- selv om han kanskje ikke har kjøpt det største eller beste. Hey Turbo, du kan ikke hoppe på panelovnen sånn! Ned nå! Med en gang!

— Så det du egentlig sier her er at…? *kveler en gjesp*

— Har ikke vi en innmari trivelig ferie, du? *gliser*

WP_20160722_18_33_11_Pro

WP_20160725_14_03_08_Pro

WP_20160718_10_10_51_Pro

(sokker til tørk i taklampa, hvis noen lurte)

WP_20160719_18_34_12_Pro

WP_20160717_15_42_04_Pro

(Turbo lager vinaigrette)

WP_20160721_16_48_22_Pro

WP_20160718_13_33_04_Pro

WP_20160713_014

WP_20160714_13_28_31_Pro

WP_20160720_17_22_54_Pro

… og som vanlig har han rett, Gubben. Vi har en kjempetrivelig ferie, akkurat slik vi håpet at den skulle bli. Har vi fått lest mye? Nei, jeg har fremdeles 70 sider igjen av Inspector Banks- den første boka av de tre jeg håpet å få lest. Har vi hatt sene kvelder på terrassen, bare han og jeg? Nope. Med unntak av vår ene date helt i starten av ferien (takk, mormor!) har vi knapt hatt et sekund på tomannshånd (mer om dette, og hvorfor det er et nødvendig valg, under). Slappet av, blåst støv av noen hobbyer? Særlig. Er vi uthvilte og klare for et halvt års jobbing til? In a pig’s arse, vi er akkurat like trøtte i trynet som før ferien.

Dagene er lange, for Bison våkner tidlig og Turbo legger seg sent (dere som har hengt med en stund kjenner vel igjen dette siste, og sånn har jenta vært siden lenge før bloggens tid. Blid, sjarmerende, og overhodet ikke interessert i å legge seg). Bison har i solidaritet med sin søster utviklet en lei uvane med å våkne flere ganger på kveldstid og komme tassende opp i stua med et forvirret uttrykk i ansiktet- mitt cue til å pelle meg ned i senga og ligge ved siden av ham til alt det spennende på filmen oppe i stua er ferdig. Mellom morgen og kveld er det full fart, og ikke et rolig sekund. Med mindre det kommer et tog, for da klatrer Bison opp på en stol ute på verandaen- noe som egentlig ikke er lov- og står helt stille og ser ned på toget som kjører forbi. Sommeren 2016: den sommeren Bison så på toget. Med sæggebleie og små krøllefjoner i nakken i kveldssola. Vi har fra tid til annen sendt en lengelsfull tanke mot neste sommer, hvordan alt kommer til å være bittelitt enklere, med litt mindre å passe på, litt mindre å tørke opp og blåse på og hjelpe med- men ikke uten et stikk av sentimentalitet, med tanke på at den lille tassen som så på toget da kommer til å være en noe større tass, som kanskje synes at toget er en helt hverdagslig sak.

Innimellom dette er det større barn, og enda større barn, som også vil det ene og andre og trenger hjelp til dette og hint. Og når stillheten endelig senker seg og jeg potensielt kunne ha lagt meg med en bok, skrevet et innlegg, eller tatt en joggetur… da dukker de eldste opp fra husets mørke kriker og kroker. Jeg er godt vant som mamma, jeg har hatt mye flaks, men jeg er ikke dummere enn at jeg ikke skjønner at dette må settes pris på. Du trekker ikke fram Surfacen eller legger deg tidlig når du kan henge på kjøkkenet og ha en livlig diskusjon med tenåringene dine, eller se Drageløperen og snufse i sofakroken. Spesielt ikke når det er sommerferie og per def familietid, og den eldste av dem setter kursen mot England om under en måned (Gulp!).

Så ja. Det går i ett. Hele dagen, alle dagene. – Pytt pytt, ferie er å gjøre noe annet, prøvde jeg å oppmuntre Gubben med, en dag da vi måtte bruke hele repertoaret av avledningsmanøvre og aktivitetsoppmuntring for å forhindre misnøye, grining og mas. — Hadde vi ennå gjort noe annet, blåste han, vi gjør jo akkurat som vi alltid gjør! Og han har på en måte rett i det, det minner mistenkelig om alle de andre dagene i året, og de naive tankene om å finne fram håndarbeid eller ryddet garasjen forble bare naive tanker.

Men vi har fått gjort det viktigste. Vi har oppfylt forventningene våre- og ungenes, tror jeg. Dager som riktignok har vært intense, men styrt etter innfallsmetoden og været, og ikke den forbaska klokka. Jeg tror ikke jeg har sagt «Nå må du skynde deg» en eneste gang på nesten tre uker, og det er jammen ikke dårlig! Vi har laget masse god mat, og alle som vil har fått hjelpe til. Vi har ruslet og badet og brukt den fine glassbeholderen til kald drikke (selv om jeg måtte redde den fra småbarn hvert annet minutt). Ungene har dratt fra det ene eventyret til det andre, og jeg har vasket møkkete speidertøy og svette treningsklær på rekordtid. Jeg har kjeftet lite- hurra- og det har generelt vært lite sure miner og krangling. Jeg har også foretatt hovedrydding og kles-sortering på mini-nivå- litt her og litt der, det hjelper, det også. Når jeg tenker etter, har jeg også lest mer enn først antatt. Selv om det for det meste har gått i Mamoko og Molly Mus og Det suser i sivet.

Så jo, det som virkelig var viktig har vi fått til… og det andre er det egentlig ikke så farlig med. Så når vi nå ikke er på vei inn dørene på familievernkontoret etter en slitsom hjemmesommer med ustabilt vær, selv om Facebook viser bilder fra Miami og Vietnam og Barbados og Maldivene og Hamptons i et eneste bankende kjør, så klapper vi oss smått selvgode på skuldra og konstaterer at jo, det handler om forventninger. Og i år hadde vi stilt dem inn på «akkurat passe perfekt», ut fra forutsetningene. Tro det eller ei, vi er happy med sommeren 2016- på alle måter, faktisk.

WP_20160714_15_12_45_Pro

Nå går vi inn i en ny fase i ferien. I morgen har jeg trumfet igjennom en tur til Blaafarveverket fordi jeg vil gjøre noe «ordentlig» sammen med alle sammen (det er hyggelig at ungene har det moro hver for seg, men vi må da ha oss en ordentlig family outing som går litt lenger enn til Hvalstrand, eller?). Basta pasta, sa mor, og plass på pensjonistbuss er bestilt for stakkars eldstejenta. Men hun jobber jo på sykehjem, så det går sikkert bra 😉 I overimorgen venter konsert med The Boss, på fredag er det Olsok og jeg skal synge i kveldsmesse. På mandag venter kontoret for min del, og barnehagen for de yngste.

Men det er ikke før på mandag. Først gjenstår det en kort evighet av bringebær, bleiekluter, tøymykner og morgenturer med bikkja. Og så mange kjappe avstikkere til Ingierstrand som været overhodet tillater! 😀

WP_20160720_17_23_44_Pro

(Og innimellom detter er planen å sakte komme seg ajour. Jeg må jo le av min evige optimisme. Så fort jeg får nett, blir det produksjon, liksom! Beklager, beklager, beklager! Nå sitter jeg med fem halvferdige kladder (i WordPress og diverse Word-dokumenter på desktop, usynkede bilder på mobilen og minst fjorten ideer, oppskrifter og tanker flaksende i hodet. Så neida, jeg skal ikke kjede meg! Fortsatt god sommer… vi har da noen uker igjen før det virkelig går mot slutten, eller?)

 

6 tanker om “Dyrebare og ganske intense dager…

  1. Forventningsstyring og realitetsorientering er faktisk ekstremt viktig på de fleste områder, det er mye gruff (både internt og eksternt) som kan unngås på den måten. Samtidig som det er lettere sagt enn gjort innimellom… Men basert på det du skriver høres det ut som dere har hatt mange fine dager, om enn ikke med total avslapping i stillhet. Det var vel heller ikke å forvente regner jeg med. Kos dere med innspurten!

    • Takk- og du har fullstendig rett, både i forhold til internt og eksternt kaos. I utgangspunktet synes jeg det er lettere å legge merke til den eksterne trusselen, å unngå altfor høye interne forventninger er ikke fullt så lett… «a work in progress», kan man vel si 😉

  2. Å avstemme forventninger er veldig viktig, på mange områder, ikke bare for familieferien. Det er bra gjort og hyggelig å høre ferien står til forventningene. Kos dere med de siste dagene.
    Selv føler jeg meg ikke klar til jobb fra mandag, men det er bare å bite tennene sammen og skli inn i hverdagen igjen. Neste uke…

    • Da er vi to… det skal jammen bli tøft å sette på vekkerklokkefunksjonen igjen. Det har vært veldig deilig å leve uten!

      Men det er rart med det- etter noen kaffekopper og litt kontorsladder og maillesing, så er man liksom i rute igjen. Striskjorte og havrelefse, det er jo hverdagen som er normalen, tross alt.

  3. Sånn familieferie drømte vi om da vi var på Mallorca. Maken til dårlig ferie skal du lete leeenge etter (les: varm unge som ikke ville bade og ble for varm, som ikke ville på stranda, og generelt ikke ville noen ting). Forventningene til neste års ferie er så lave at vi bare ikke kan bli skuffa. Og disse to siste ukene er vi bare hjemme, deilig å bare surre rundt og ta dagene som de kommer. Sa hun med ett barn….. 😉

    • Å nei, så dumt at det ble en dårlig ferie 🙁 Da skjønner jeg godt at det fristet med småhustrige norske feriedager. Ungene her i huset har tålt varme godt, men jeg har flere venninner som ikke orker tanken på Sør-Europa om sommeren etter slitsomme ferieerfaringer med barn som ikke synes det er stas med sol og bad. Pleier å endre seg når barna blir litt eldre, da. Håper resten av ferien ble/blir akkurat som dere ønsker. Hva som er det ideelle været kan diskuteres, men at man må få litt skikkelig feriefølelse før hverdagen setter i gang igjen er felles for de fleste!

      Og så måtte jeg flire litt av forventningene som er så lave at det ikke går an å bli skuffet. Du er ikke alene som å ha kjent på den følelsen, altså! *cyberklem*

Det er stengt for kommentarer.