Silkeveien, del 9: Godkjent, hva nå?

Det var jo rene høytidsstemningen her hjemme, da A3-konvolutten endelig lå i postkassa. Fra før av hadde vi fått pling i innboksen, brev i Altinn, og to papirbrev fra både Lillebroretaten og Storebroretaten som bekreftet at avslaget var omgjort, men vi ventet likevel spent på selve dokumentet. Den O’ Store Godkjenningen.

Forventningene ble innfridd! Tjukt, eksklusivt papir med gulskjær og vannstempel, som «gjør vitterlig» at Herr og Fru Crazy Kaos-blogger er godkjent for adopsjon av Staten Norge A/S. «Gjør vitterlig»! Det er et uttrykk jeg ikke har hørt siden jeg studerte juss for mange herrans år siden. Vigselsattest og fødselsattest og andre kjedelige hvitt-papir-attester med stempel fra nærmeste skattekontor, gå og legg dere, dette er attesten over alle attester.

OK. Men så, da?

Så fort attesten var ferdig beundret, startet del 2 av dokumentjobben. Noen av dere husker kanskje den bunken vi samlet inn og sendte i fjor vinter?

Det var dokumentasjonen som hører til den norske delen av søknaden. Dette er jo nå vitterlig avgjort, med en godkjenning i andre enden, og da er det bare…

…. å samle alle dokumentene, pluss en del andre dokumenter, en gang til. For nå skal vi sende en annen søknad til utlandet. Det dreier seg om:

  • Attesten!
  • Sosialrapporten
  • Fødsels-, bosteds-, vandels- og vigselsattester.
  • Helseattester
  • Søknadsbrev
  • Kortfattet info om oss
  • Søknadsbrev fra oss
  • Kursbevis fra adopsjonsforberedende kurs (vi har det vanlige norske kurset, og slenger med kursbeviset fra det mer spesifikke onlinekurset vi tok hos CCAI)
  • Anbefalingsbrev fra flere forskjellige personer som ikke er i slekt med oss
  • Helseattest (etter mal fra landet vi søker fra. Litt av en smørbrødliste, legen min fikk fullstendig lættis! På den positive siden kan vi notere at jeg har normal mageregion og verken har HIV, syfilis eller alvorlig mental retardasjon. Puh!)
  • Økonomisk oversikt, med ligningsattester vedlagt
  • Oversikt over utdannelse
  • Attester fra arbeidsgiverne våre
  • Passkopier
  • En bildepresentasjon av oss, familien og huset (vi tok med Dina også, just in case)

Noe av dette har utløpsdato (vandels- og helseattester kan ikke være eldre enn seks måneder). Noe skal underskrives av oss med notarstempel, noe skal være originalt og andre skal være notariserte kopier. Så på mandag var vi innom Notarius Publicus for første gang, der hang prisene for notarisering og oppbevaring av testamente oppslått på døra. Det er visst det de driver med der, i femte etasje på tinghuset: stempler dokumenter og passer på testamenter.

Et notarisert dokument på flere sider. De ensidige dokumentene får bare et kjedelig fargeløst klistremerke på baksiden, med stempel og underskrift av offentlig tjenestemann. Prisen? 256 blanke kroner- per stempel. Det ble fort firesifret, ja.

Nå skal vi bare legge alle disse greiene i rekkefølge, og holde tunga rett i munnen på hvilke attester som skal i original og hvilke som skal være kopier, og så leverer vi hele kladeisen til adopsjonsforeningen. De binder den sammen til en «dossier» (definert som «a collection or file of documents on the same subject, especially a complete file containing detailed information about a person or topic») løper fra ambassade til Notarius Publicus til folkeregisteret og tilbake igjen for å samle flere stempler og kanskje til og med en apostille, og så… trommevirvel!… går den med FedEx til den statlige etaten i landet vi snart skal dra til.

Dossier-selfie. Den røde mappa her er verdt sin vekt i gull, altså, jeg orker ikke tanken på å begynne forfra igjen. Definitivt det første jeg redder ut av huset ved brann, med unntak av barna (og kanskje, kanskje, Dina).

Så fort den er mottatt der, stemples den med dato, en såkalt LID, «Log In Date». Og da kan vi endelig slappe av. Attestene våre vil ikke måtte fornyes etter dette, om det er mindre enn tre år igjen av passets varighet spillerø ingen rolle. Etter LID er alt registrert inn og ingen frister løper lenger. Så skal vår «dossier» oversettes, noen skal lese den og godkjenne søknaden vår, og forhåpentligvis får vi tilsendt et LOA, «Letter Of Acceptance»,  i retur.

Dette med LID er interessant. Hadde vi søkt på vanlig adopsjon, ville LID’en vår hatt alt å si, for der fordeles barna etter når søknaden er logget inn. Etter hva jeg forstår tildeles barna puljevis, slik at for eksempel i forrige måned fikk de med LID 12. august – 20. august 2008 ble tildelt et barn. Så går det en stund, noen uker eller en måned eller to, og så får en ny pulje tildeling. 21. – 26. august 2008, kanskje. De med LID 27. må vente på neste pulje. Hvor fort eller langsomt det går og hvor store puljene er avhenger jo av antallet barn tilgjengelig, så dette er ganske uforutsigbare saker. Det landet vi adopterer fra er jo et skrekkeksempel på vanlig adopsjon som har stoppet helt opp, så der går det veldig tregt og de som får tildelt barn i disse dager har ofte en LID tilbake til 2007 eller 2008.

For vår del spiller det mindre rolle. På vår liste er det barna som står i kø, ikke foreldrene. Den eneste praktiske forskjellen er at så fort vi har en LID kan saksbehandleren vår søke etter barn gjennom to forskjellige systemer, ikke bare ett. Mer om disse to systemene siden. For øvrig har vår LID ingen praktisk betydning, det er helt andre momenter som avgjør om vi må vente lenge eller kort.

Men vi har stresset litt med det, for mange av attestene har nærmet seg utløpsdato (vi begynte jo entusiastisk å ordne dokumentene så fort vi hadde fått den positive sosialrapporten… snakker om slag i trynet da vi fikk avslag, så i ankerunden tok jeg en sjefsavgjørelse om å legge vekk alt sånt til vi eventuelt ble godkjent. Det kostet oss et par uker, men et avslag hadde vært tungt nok om vi ikke skulle lagt ned masse arbeid i dokumentbunken i tillegg) I tillegg er det rett og slett deilig å ha den delen av prosessen ferdig, så vi har jobbet kjapt for å få unna alt papirarbeidet i denne omgang. Det er nemlig mer som venter, mye mer. Papirmølla er på ingen måte ferdig.

Men neste uke, når vi leverer fra oss alle papirene til adopsjonforeningen, kan vi sette et stort, rødt CHECK! på del 1 av prosessen. Og neste faktapost om Silkeveien blir nok adskillig mer spennende, for da kan vi begynne å tenke på… hvem Gutt X egentlig er.

Fortsettelse følger! 🙂

6 tanker om “Silkeveien, del 9: Godkjent, hva nå?

  1. Spennende! Og for en omfattende prosess! Gleder meg til å høre om hvem Gutt X er når den tid kommer!! 🙂

    Og fortsatt god påske!

  2. Så utrolig hyggelig lesning! Gleder meg til å høre mer om gutt x når den tid kommer. 🙂

  3. Jeg gikk forbi en restaurant som het Silkeveien tidligere i påsken, og da tenkte jeg på dere. Interessant å lese om hele prosessen!

  4. For en spennende tid dere har foran dere. Dere har store hjerter, mye mot og ikke minst overskudd som gjør dette.

Det er stengt for kommentarer.