Ode til OD <3

Beklager tittelen. Den var så fristende at jeg ikke klarte å motstå det dustete ordspillet. Det blir selvfølgelig ingen ode, og det skal nok alle være glade for.

Men. Vet du hva pengene til årets OD går til? Ikke det?

De færreste gjør vel egentlig det, hvis man a) ikke er skoleelev på ungdomstrinnet eller på videregående skole  b) ikke er tidligere OD-engasjert selv og derfor følger litt ekstra med, eller c) får kortversjonen servert sammen med kanelbollen man kjøper utenfor togstasjonen om morgenen.

(her stiger Gamlemor opp på margarinkassen: Alle burde kjøpe en bolle på OD-dagen! Selv om man ikke har lyst på bolle en gang! 90% av ungdommene som selger bolle gjør det som siste utvei, det er ikke lett å tjene 300 kroner per pers på bollesalg, og det går til en god sak! Ta nå og spis den bolla, eller mat duene på vei til jobb! Sånn, det var dagens proklamasjon, ned fra margarinkassen og på med smilet igjen 😉 )

Se, unger! Foran verdens mest rotete kjøkkenbenk, tydelig preget av den siste ukas dødelige kombinasjon av travelhet og slitenhet, har mamma en o-ver-raskelse til dere!  Heldiggrisene! 🙂 🙂 🙂

 

Men selv om du ikke vet hva pengene til OD-dagen går til, tror jeg likevel dagen er såpass sterkt forankret i alle eks-elevers sjel at du veit at det går til noe bra. Til et prosjekt et eller annet sted i verden som antagelig behøver det. OD står for solidaritet og fordeling av goder, når jeg tenker etter står det til og med som et konkret eksempel på å «hjelpe dem der de er», så bolla burde være spiselig for de fleste politiske retninger og verdisett (de eneste som meg bekjent har protestert på et OD-opplegg, var pinlig nok mine barns skole for noen år siden- representert ved en veldig liten men tilsvarende høylytt fraksjon i styret. Min eldste datter erklærte saken for «beyond pinlig», og jeg er hjertens enig).

Overraskelsen var lister som dette. Detaljnivået reguleres etter alder på barna. Noen trenger bare noen stikkord, andre må ha litt hjelp til planlegging og tidsbruk og ganske konkrete beskjeder. Jeg var «snill» og lot dem slippe badene, og delte ut følgende ansvarsområder: stue (rydding, støvuging, vask, støvtørking), kjøkken (rydde, vaske gulv, vaske fronter og stoler) og gang/trapp/gang (rydding, støvsuging, delvis vasking, samt noen ekstraoppgaver og- hurra!- lekser). I Joke Fantasy Land skulle selvsagt hele huset vært et harmonisk, sømløst samarbeidsprosjekt, men jeg vet bedre!

Uansett, OD-dagen er bra på så mange måter.

Og de oppmerksomme vil allerede ha lagt merke til at det mangler et punkt d) over hvem som burde vite hva prosjektet er, og det er naturligvis OD-barnas foreldre. Vi burde absolutt vite hva det er barna våre holder på med, ikke minst for å oppmuntre til diskusjoner og refleksjoner i den forbindelse. Når vi har gjort det, skaffer vi barna våre et skikkelig dagsverk, så de både får følelsen av å gjøre noe ordentlig, og vi slipper å betale OD-pengene (i mitt tilfelle: ganger tre) av egen lomme.

På begge punkter feilet jeg sørgelig i år. Nå ble jeg riktignok hasteinnkalt av min sønn til faglærerkonferanse på skolen hans i forrige uke, og kunne ikke unngå å legge merke til alle plakatene med «Vi er alle oljebarn», så på den måten fikk jeg med meg at årets OD-prosjekt går til oljerydding i Nigeria. Men å skaffe ungene jobb gikk dårlig, gitt. I fjor hadde vi flaks, siden jobben min fikk levert en stappfull gymbag full av returpost på døra måneden før, så gutta mine satt og punchet adresser inn i registeret vårt hele dagen. I år dalte ingen tilsvarende gyllen mulighet ned fra oven, og jeg har ærlig talt ikke hatt tid til å tenke så mye på det. Barna burde skaffe selv, sa du? Jepp, i en ideell verden. Men det er ikke lett å skaffe en jobb for bare én dag (særlig ikke når noen tusen elever ønsker det samme). Jeg sparer den moraliserende pekefingeren til arbeidsuka, da forventer jeg litt innsats fra hovedpersonene selv, og konstaterer at jeg har tre arbeidsløse ungdommer i huset.

MEN! Det er da OD-dagen virkelig kommer til sin rett. For hva er det mor og far alltid, alltid, ALLTID trenger? Husvask, selvfølgelig! Og selv for de som måtte være i den posisjon at huset som regel er rent og ryddig, er det som regel et eller annet rydde-/ordne-/fikseprosjekt, innendørs eller utendørs, som ligger på vent og kan tas i bruk så de blir sysselsatt denne dagen.

Det er jo så jeg får tårer i øya!

Og det er virkelig ingenting som er så fint som å komme hjem fra jobb til et nyshinet, nystriglet hus som den største selvfølge. Glem all masing og sure miner som kan melde seg når man ber tenåringer om å yte noe ekstra. Det er OD-dag, alle vet at man skal jobbe, alle er fornøyde med å gjøre en innsats.

Eller som i mitt tilfelle: ingenting er som å lene seg tilbake og spille dyrelotto med en syk treåring, mens de store barna skramler i vei med støvsugere og støvkluter, med den evig tilstedeværende rap-musikken til sekstenåringen i bakgrunnen, og vite at snart lukter det nyvasket her og jeg kan gå i gangen uten å kjenne sanden knase under føttene. Og tenk, i aller aller verste fall blir det ikke mer enn oktober 2018 før huset får en grundig vask igjen.

Nei, jeg har sagt det før og sier det igjen: jeg digger OD. Hurra for OD! Mer OD til folket!!