Stille natt…

Klokka er 03:17.

*tass, tass, tass* (lyden av små føtter mot parkett)

*kniiiiiirk* (lyden av soveromsdør som går opp, ledsaget av en stripe lys tvers over hodeputa)

*sukk* (lyden av mamma som sovnet for fire timer siden og sover sov tungt og drømmeløst fram til dørknirkingen, og selv i halvsøvne innser at sjansen for å fortsette med dette er minimal)

Hei, Bison. *gjesp* Kom og legg deg ‘sina mamma, da.

Neei!

Gutten står stille i døråpningen med molefonkent uttrykk i fjeset. Bison er rett over tre år, småtrassig, og inne i en periode hvor søvn er vanskelig og problemer er ekstra frustrerende. Stakkars lille tassen.

Det er så kaldt i senga mi.

— Neimen er det kaldt i… HVA, har du tissa i senga?

— Ne-he-heeeeei! Ikke tissa! Det er kaldt! Det er SEMPEKALDT! *hulker*

–Kom og legg deg, da, Bison. Det er varmt i senga til mamma. Kom hit under dyna.

— Jeg vil ha vann! Jeg er tørst!

— Du er trøtt. Kom og legg deg her, ved siden av mamma og Turbo.

Nei jeg er så tøøøørst! Jeg vil ha vaaaaaann! *hulk går over til hyl, og mor gnir søvnen ut av øynene og myser bekymret bort på fireåringen som heldigvis sover tungt (fremdeles).

Han fikk vann til slutt. Og en tur på do for å tisse, bare for sikkerhets skyld. Da han etter mye turning og fram og tilbake endte opp sovende under dyna (riktignok feil vei, men her er vi ikke så nøye på det, gitt) er det jo ikke til å unngå at mor er lys våken. Jeg har gjennom årenes løp blitt ganske god på å gjøre mye i halvsøvne, men når det er ut av senga, opp på kjøkkenet og ut på do med både skarpt lys og masse lyd- da er kampen tapt. Selv ikke vissheten om at fire timers søvn og mindre er oppskriften på en dårlig dag, skremmer søvnen tilbake.

Hvis noen (neppe, siden alle har mer enn nok med sitt eget desemberkaos 😀 ) har stusset over at jeg har fått blogget forholdsvis jevnt og trutt (og tidvis langt) i årets travleste måned, ligger svaret her. Dessverre. Det er altfor mange netter som bare blir halve for tiden. Nå er jeg jo ganske godt vant til dårlig søvn- mine unger har aldri vært av typen som sover fra sju til sju i egen seng så fort nattammingen er unnagjort- men jeg hadde nok håpet at når de minste var 4,5 og 3 ville det vært færre korte netter. Denne bloggen startet riktignok nesten som et nattprosjekt, i sofaen midt på natta med The terrible two foran Totoro og Det Magiske Landet. Men burde ikke den tiden snart være forbi?

Tydeligvis ikke 😉 Eller, det er én forskjell. Nå sovner de som regel igjen etter nattevåken. Problemet er at det gjør ikke jeg.

Men det er som det er. Når jeg først er våken, må jeg innrømme at det ikke er så verst å sitte i sofaen i en mørk stue. Bare juletreet og adventsstjernen lyser (ja, og Surface’n, men det er liksom ikke like stemningsfullt). Ute er det gnistrende kaldt og snø, men inne blafrer det liflig i parafinovnen, og Dina snorker i senga si (count your blessings, vi har i det minste ett «barn» som sover i senga si gjennom natta!)

Tredje søndag i advent- gaudetesøndag, med prest i rosa habitt- er unnagjort. Vi skulle hatt besøk i dag av slektas eldre garde, men det ble for kaldt for henne. Det var leit for oss, og for henne også, men hun fikk ørten forsikringer om at vi har det til gode.  Skulle kulda fortsette tar vi gjerne turen til henne i stedet. Det er ikke avlyst, bare utsatt.

Men vi fikk oss en gledens søndag likevel. Siden vi hadde vært smarte og tilbudt eldstejenta henting 01:30 etter lørdagens bursdagsfest på Tåsen (tips til tenåringsforeldre: det er ti ganger enklere å avtale henting på forhånd enn underveis. Noen tenåringer vil kanskje oppfatte dette som kontrollerende, men i vår søvndepriverte familie gjør det ting ganske mye enklere. Og jenta vår tolererer det, så da er det jo ikke noe problem) var vi ikke så trøtte som vi kunne ha vært. Vi rakk til og med å vaske og rydde litt før jeg satte kurs mot helgens kor-tjeneste. Underveis ringte altså min bestemor og avlyste besøket. Bummer. Men hva skal vi da finne på?

Løsningen ga seg heldigvis selv, nå som videre husvask og matlaging ikke hastet lenger. For det var julemarked i menigheten. Levende julekrybbe (med sauer!), pinnebrød og pølser og utlodning. Og sang, blant annet levert av oss etter messen. Jeg stjal et bilde fra prestens Facebookprofil og håper på tilgivelse:

Jeg står ytterst til venstre, nesten skjult bak en engel. Bison i den gule Minionslua si syntes det var veldig moro og litt rart at mamma sto sånn og sang. De tre minste fikk både pølse og saueklapping, og da er jo de happy så det holder!

På vei hjem svingte vi innom senteret og kjøpte oss et juletre. Den årlige edelgran/vanlig gran-diskusjonen mellom Gubben og meg ble kort i år, siden juletreselgeren sa seg enig i mitt argument om at vanlig gran lukter mye bedre. Vi fikk også med oss en sekk ved og kunne erklære- i seneste laget- peis-sesongen for åpnet.

 

 

Så selv om vi ikke fikk oldemorbesøk, fikk vi en veldig fin og litt slapp søndag. En sånn førjulsdag uten særlige planer, der vi tuslet rundt i vårt eget tempo og ungene både fikk lekt i snøen i hagen og tint seg opp i badekaret med masse jule-badeskum. Vi spiste søndagsmiddag med pepperkake-ostekake (det var jo en teit måte i si det på. Pepperkake-ostekake? Men Pepperostekake blir jo helt feil!?) til dessert, og avsluttet med den geniale A Christmas Carol i sofaen. Med unntak av Gubbens raske tur ut for å panikk-kjøpe juletrefot, siden vi kastet den gamle i fjor og tenkte «Det kommer sikkert salg etter jul, da husker vi å kjøpe ny!» 😀 , forløp dagen akkurat så stille og rolig som det er mulig å få det med småunger i hus. Høydepunktet var selvsagt å pynte juletreet, vi trakk et lettelsens sukk da lysene virket i år også, og ungene løp begeistret rundt med julekuler i hendene og glitterbånd rundt hodet. De største ungene gikk litt til og fra, mellom vennebesøk, trening og lekser, men slo seg sammen med oss når de hadde tid. Med Garth Brooks (!) og Pentatonix i bakgrunnen ble det også tilløp til allsang. Det er jo så idyllisk at det nesten virker påtatt, men det var faktisk akkurat sånn det var.

Visst hadde det vært deilig å sove skikkelig. Særlig i dag, når jeg har fri og vi ikke skulle opp før halv sju! Men når alt kommer til alt er det ikke så hakkandes gæli å sitte sånn for seg selv, helt i fred, bare med bikkja og det overlessede juletreet som selskap, og kose seg med denne søndagen på nytt. Desember er kaos og høye skuldre og mye moro, men heldigvis er det også dager som denne. Snart begynner ferien, da kommer det forhåpentligvis flere. Nå er vi i alle fall nesten klare for at julekvelden kan komme både til kjerringer og andre!

Ikke overraskende går vi for maksimalisme i år også. Her er vår tradisjonelle juleskilpadde fra Hawaii sammen med den rosa papirfisken (barnehagekunst fra jeghuskerikkenår) og Manchester United-kule. For øvrig er treet pyntet med noen få gamle kuler som har overlevd i flere tiår, noen få stilige kuler vi har hatt i kalenderen opp igjennom, en god del IKEA, litt mer barnehagekunst, noen små trefigurer og et par strikkede kuler fra mormor. Kaoset lenge levet, og det er helt perfekt 🙂

3 tanker om “Stille natt…

  1. Det er så stas med sånn julepynt! Her finner du både ananaspynt fra Maui, amerikansk fotball-julekule, glorete Hollywood-kule og Guinness-kule på treet, alle med minner fra en eller annen tur 🙂

    Lykke til med innspurten!

    • Og jeg har faktisk lurt på hvordan du har blogget såpass i denne travle tida! Forklaringen var logisk, men hadde nok unnet deg litt ekstra søvn heller enn mindre i julestria!!

      • Takk det samme, holdt jeg på å si! Søvn er vanskelige greier, altså. Eller, søvn er som sex og penger, haha! Noe man bruker minimalt med tankekraft på når alt er greit, men er det først problemer så kan det plutselig bli ganske så altoverskyggende. Denne høsten har jeg hatt den tvilsomme gleden av å bli kjent med den særegne hodepinen som kommer av for lite søvn, og det skulle jeg gjerne ha sluppet. Dagene blir mer trøblete da. Men, vi kan alltids håpe på en bedring i 2018… om det ikke var for at vi, gale som vi er, jobber hardt for å muligens få enda mindre søvn i året som kommer! #offisieltplingibollen

        Synes juletreet deres høres veldig koselig ut, jeg! Amerikansk fotball-julekule, den var ny! Formet som en ball da, eller? Gubben hadde nok satt pris på Guinnesskulen, og så artig at dere også har Hawaiikule. Vår er riktignok en gave, jeg har aldri vært på Hawaii, men det er ekte saker! 🙂

Det er stengt for kommentarer.