#detteskjedde

Et aldri så lite feriemirakel…

#detteskjedde: klokka er drøyt ni, det våte badetøyet er hengt opp, småungene sover tungt etter enda en innholdsrik sommerdag, gutta spiller TV-spill, Gubben pusler på kjøkkenet. Balkongen er min og bare min. Jeg har gresk yoghurt med vannmelon, eple, peanøtter og honning, og rykende fersk kaffe. Åsne Seierstad, sent men godt. 24 deilige varmegrader (klokka ni!). Og fred og ro.

Det som ikke synes på bildet, men likevel er er en del av det: fuglesang. Svak latter og prat i det fjerne- livet leves på balkongene i disse dager. Instagrampostene som forteller at eldstejenta har kommet seg fra Bratislava til Budapest og alt er tipp topp. Følelsen av solkysset, nydusjet kropp innsmurt i Elizabeth Ardens guddommelige grønn te-lotion og deretter innhyllet i en ekte japansk bomullskimono.

Noen ganger er det all right.

Klokka 21:55 synker sola ned bak åsen og vi kan notere nok en fantastisk sommerdag i minneboka for sommeren 2018.

Mitt luksusøyeblikk endte selvfølgelig lenge før, siden en mamma med bok på balkongen tydeligvis framstår som litt ensom og med behov for selskap 😉 Så da fikk jeg selskap, først av min mann og så av en tenåringssønn, der satt vi og pratet om at jammen er denne sommer’n fin, selv om fotball-VM er over og vi ikke har reiseplaner. It’s good. It’s all good!

 

 

2 tanker om “#detteskjedde

  1. Åh, så deilig! Jeg må leve seg litt gjennom deg kjenner jeg, for fire av fire syke husstandsmedlemmer gjør all idyll helt utenkelig (og selv om jeg vet det går over tror jeg ikke akkurat på det nå #synessyndpåmegselv). Du får sette opp et slikt neste gang som sier «jeg er ikke ensom altså, jeg bare leser» 🙂 Håper du får flere sånne kvelder!

  2. Haha, foreløpig har det blitt med den ene kvelden (og den var ikke lang heller). Men jeg kan likevel trøste en sjukling i nød: det blir ikke så mye verre enn fire av fire syke og to av dem er små nok til å kreve service 24/7 helt uten omtanke for sine omgivelser. Masse god bedring-støv herfra (hehe, støv var et uheldig ordvalg kjenner jeg). Og det skiltet skal jeg jammen vurdere… selv om det er nettopp det som er litt vanskelig, at når ungene blir store er man egentlig fryktelig glad for å bli forstyrret også. Hver tid sin sjarm… og sine utfordringer. Men det er enklere med syke tenåringer, altså! 😀

Det er stengt for kommentarer.