Ordknapp Onsdag

… på en torsdag, denne uka også. Er det dette som kalles feriemodus?

Tja, kanskje. Men like mye er årsaken mer prosaisk- det ble som jeg trodde, nesten umulig å få tid til å sitte i fred og ro og skrive. Forrige innleggs fredelighet varte i ti minutter, og siden har det ikke vært flere slike stunder, haha! Halv ti var jeg ferdig med leggingen i dag, da sovnet endelig sistemann tungt nok til at det gikk an å snike seg ut. Vi holder egentlig hardt på leggetiden i ferien (og gudene skal vite at ungene holder hardt på oppvåkningen i halv sekstiden, gjesp!), men heten slår jo både voksne og barn fullstendig ut og ungene sovner av ren utmattelse i løpet av dagen. Aldri samtidig, naturligvis. Denne uvanlige dagsovingen gjør sitt til at legginga drar ut, og så har vi det gående.

Dette høres verre ut enn det er 😉 Vi har det koselig, vi, med våre små eventyr og ekspedisjoner rundt i byen, det er stort sett lite klaging og gnål og ganske mye idyll og hjemmelaget lure-is av frossen juice. Men det krever tilrettelegging, og det tar hele dagen. Om kvelden er det som regel noen store som dukker opp, i går hadde vi for eksempel en koselig filmkveld med The Last Samurai i sofaen med eldstemann. All good. Fin hjemmesommer, men de første dagene etter ferien kommer til å gå med til å ta igjen nødvendig husarbeid 😀

Sånn, det var forsvarstalen (ynnsil!) slash forklaringen, og så var det Ordknapp onsdag. Det var veldig, veldig lett å finne det øyeblikket fra de siste dagene som står fram. Turbo har lagt seg i selen med øving i det siste, godt hjulpet av inspirasjons-boosten fra Geiloturen. To ganger daglig tar hun fram fela si, blid og fornøyd. Først en liten mengdetreningsbolk om morgenen og så en runde med melodier om kvelden. Ikke mer enn ti minutter hver gang, men det funker mye bedre enn én lengre og mer sammensatt øvelse. Denne innsatsen gir et klistremerke per dag, og når hun har samlet 21 stykker får hun en liten belønning.

Forrige klistremerkesamling. Nederst i hjørnet, under en katt, står det STARBÅKKS med store bokstaver. For det er dét som var ønsket denne gangen. Kakao med krem på Starbåkks. Mind you, det er en stund siden hun bestemte seg for dette, men det har liksom vært en drøm det med kakaoen på Starbåkks. Som slett ikke har endret seg i takt med sommerværet.

Starbåkks Grønland ligger nærmest oss, og til alt overmål rett ved stedet hun tropper opp for timer hver uke. Det passet fint!

… men, den dagen da hun endelig kunne sette det 21. klistremerket på plass, viste gradestokken 32 varmegrader i skyggen. Uhorvelig varmt, og klamt, og baristaen bak disken spiurte for sikkerhets skyld to ganger om hun hadde hørt rett. Det hadde hun. Kakao ble det, på frøknas befaling, selv om det var såvidt de orket å stavre seg opp bakken hjem etterpå, med svette panner og sola i nakken.

Slik gikk det med det øvearket, nå er vi over på neste. Tøtta var særdeles fornøyd med turen til Starbåkks, men noterer at til neste gang vil hun heller ha en iskald miggzjegg på Max rett over gata (da skal hun heller ikke spontan-invitere med seg lillebror, slik hun gjorde denne gangen). Jeg tipper vi ikke ser Starbåkks-kakaoen igjen før gradestokken har krøpet betydelig nedover. Men koselig- og velfortjent- var det!